Tattoo...

Som sikkert mange har fått med seg enten på facebook eller jeg gladelig har vist frem selv så har jeg fått meg min første tattoo:-D Og det er fare for at det kan bli en eller to til med tiden!
Jeg har lenge hatt lyst på tattoo! Helt siden jeg var ung har nok den tanken vært der, men jeg har aldri turt å gjøre det i frykt for at det skulle være syyykt vondt, men den frykten var virkelig på jordet! Så vondt var det ikke!
Men ihvertfall...
Ønske om en tattoo ble enda større da jeg ble mor til skjønneste Ann Helén som fikk en brå start på livet som skulle vise seg å bli en livslang kamp for både henne og oss!
Med forstoppelse i magen ble hun operert når hun var 2 dager gammel og alt føltes bare helt meningsløst. Lille, skjønne prinsessen vår var syk og vi ante ikke hva fremtiden ville bringe eller om det var noen fremtid!
10 dager på sykehuset føltes som en hel evighet og når hun var 3 uker fikk vi svar på hva som var galt. Hun har cystisk fibrose- en kronisk multiorgan sykdom som for henne går på fornøyelses systemet og lungene. Det betydde å få i henne enzymer til alle måltider og inhalasjonsmedisiner hvert dag uten unntak.
Det er 25% sjanse ved hvert svangerskap at våre barn kan få cf og derfor e sjansen større for at vi vil få friske barn. Så når vi valgte å få et barn til hadde vi store tro på de 75%
Det skulle vise seg at vi ikke hadde odsen på vår side og gode, herlige Sebastian har også cf!
Han fikk imidlertid ikke den brå starten som sin søster, men når han var 6 mnd ble han innlagte i 1 uke fordi han var så tett i lungene så han peste. Der ble det inhalasjon hver 3 time hele døgnet.
De har begge sine ting de strir med, men begge må gjøre alt de kan (og vi foreldre) for at de holder seg unna infeksjoner i lungene. For hver infeksjon de har vil lungene bli ørlite granne nedbrutt. Det er flere med cf som har hatt så dårlige lunger at eneste muligheten for å leve har vært å få nye lunger. Dette er såkalt noe vi ikke ønsker at skal skje med våre barn og jeg har heller aldri tenkt over hvor viktig pusten vår er. Å kunne puste hver dag uten at det trenger å streife oss en tanke er et privilegium. For mine barn og alle de som har cf handler det om å kunne leve.

Derfor tok jeg nå motet til meg og fikk meg en tattoo!
Ikke ta pusten din for gitt!