Fødsel og sykehusoppholdet

Vi fikk en liten datter 20 november 2007. Hun kom 10 dager før termin og hadde det jaggu meg travelt. Var ute på under 7 timer fra riene startet:)
Riene startet rundt 24 tiden natt til 20 november. Hadde lagt oss for ca 1 time siden da så jeg skjønte ikke helt hva som skjedde. Jeg stod opp da jeg ikke fikk sove, men lot Espen sove videre. Tenkte det nok var falske rier! Hadde hatt det noen dager før.
Da det hadde holdt på i en time gikk jeg og vekket Espen. Selv om jeg ikke hadde gruet meg til fødselen fikk jeg litt panikk da jeg skjønte at det måtte være riene som var i gang.
Espen stod opp lettere forvirret og gikk rundt seg selv et par ganger. Etter hvert ringte vi føden og de sa vi bare skulle holde oss hjemme en stund til og se hvordan det gikk. Riene ble vondere og kom oftere så vi ringte igjen i 4 tiden. Da ville jeg bare komme meg til KK hvor det var noen som kunne dette her. Vi gjorde oss klar for å dra. Espen måtte først varme opp bilen da det var frost ute. (Stresset) Sånne ting tar ekstremt lang tid når man ikke har tid til det. hehe..
Vi var på KK ca 1 time senere og jeg fikk komme inn på en stor og fin fødestue på storken.
Da jordmor sjekket åpningen hadde jeg hele 7 cm åpning!!!! HJELP!! Da kjente jeg at jeg var lettet for at vi kom når vi kom!
Prøvde en del forskjellig for å ha minst mulig vondt under riene som kom med 2-3 min mellomrom. Lå på siden, var oppe og stod, stod i dusjen med varmt vann, beroligende akupunktur. Det beste var å stå i dusjen til det ble for varmt for meg og jeg bare ville ut der fra. Espen stod med meg hele tiden og masserte meg på ryggen.
Første pressrien kom i det jeg skulle ut av badet! Og FYYY det gjorde vondt da! Fikk jo ikke lov å presse da vannet enda ikke var gått og JM ville sjekke åpning.
JM tok vannet på meg og kort tid etter kom neste pressri så da fikk jeg endelig samarbeide!
Jeg fikk akupunktur da siden jeg stresset sånn mellom riene. Klarte ikke å slappe av når jeg var ferdig å presse så hun ville få meg til å slappe av. Om det virket vet jeg faktisk ikke. hehe..
Det ble litt komplikasjoner under veis da noe kom i veien når jeg presset så JM måtte presse det inn samtidig som jeg presset babyen ut. Det gjorde grusomt vondt da og jeg var veldig redd.
De fant frem fødestolen som jeg måtte sitte oppi på slutten.
Endelig kom hun ut etter mye pressing, tårer og smerter. Hun hadde navlestrengen rundt hodet, men det gikk helt fint. Jeg fikk henne inntil meg med en gang. Det var en helt underlig, fantastisk følelse da hun lå på brystet mitt.
Etter hvert fikk en rørt og stolt pappa klippe navlestrengen og de tok og tørket av henne og tullet henne godt inn mens jeg ble sydd litt.
På slutten ble det så hektisk og ting gikk så fort så vi glemte desverre helt å ta bilde av gullet rett etter hun var kommet ut, men da gullet og jeg endelig var trygt oppi sengen fikk vi tatt litt bilder:)

Vår lille datter kom til verden 20.11.07 kl 06.32.
Hun var 47 cm lang, veide 2905gr og var 32 cm rundt hodet. En bitteliten dukke:D
Husker jeg sa da jeg så henne når hun kom ut"Osså så liten!?!"
Hadde ikke helt forestilt meg hvor liten en nyfødt baby kunne være. hehe..

Litt ut på dagen fikk vi et rom på barselloftet på hotellet. Var kjempe deilig å få være alene da.
På ettermiddagen fikk familie komme på besøk og se underverket vårt:)
Skal si deg det var stolte besteforeldre, tanter og onkler:)

Vi fikk desverre en hard natt da Ann Helén var urolig hele natten. bare skrek og gulpet:(
Om morgenen var vi på sjekk hos legen og vi sa vi hadde hatt en hard natt. Han så hun var veldig oppblåst i magen og hun hadde enda ikke fått noe bek. De gjorde ikke noe med det da. Ville se det an utover dagen.
Espen måtte hjem å hente litt ting og da han var borte kom en JM og så på henne. Hun var fremdeles veldig oppblåst i magen så hun snakket med legen. Legen bestemte seg for å få henne på røndken og der fikk vi komme til med en gang. Og Espen var ikke kommet tilbake:(
Jeg fikk gitt beskjed om at vi skulle bort på barneklinikken med henne, men fler beskjeder fikk jeg ikke gitt da min tlf var tom for strøm. Det tok lang tid på røndken, men hun var heldigvis rolig hele tiden. De så på bildene at det var tett i tarmene. De kunne ikke se hva det var så hun ble innlagt på nyfødt avd. for observasjon og evnt. operasjon dagen etter. Da vi kom på nyfødt avd. var Espen heldigvis der. Han hadde fått beskjed på hotellet.
Jeg var veldig lei meg og redd for hele situasjonen så det var godt å se Espen igjen.
Ann Helén ble koblet til masse ledninger og fikk en sonde ned i magen gjennom nesen. Var så vondt å se henne sånn:( Kjenner jeg får litt klump i halsen av å skrive dette.)
Legen forklarte hele tiden hva de gjorde og hva som ville bli gjort. Hva som kunne gjøre at det var tett og hvordan operasjonen ville være. I første omgang ville de se om de klarte å løsne det som evnt. var der over natten.
Når de endelig var ferdig med henne og alle papirer fikk vi endelig være alene med henne.
Da satt vi bare der og holdt henne etter tur og koste med henne. Jeg gråt masse, men prøvde selvfølgelig å tenke positivt. Vi var jo selvfølgelig veldig redde for hva som ville skje med lille skatten vår!
I 23 tiden dro vi tilbake til hotellet selv om jeg helst ville vært hos henne hele tidne.
Vi fikk heldigvis sovet den natten og samlet litt krefter.
Dagen etter ble det bestemt at hun skulle opereres. Så da var det igjen å vente. Vente på når operasjonen ble og så vente på at operasjonen ble ferdig.
Når hun ble operert tok vi oss en luftetur. Fremkalte noen vilder av henne og spiste på dolly. Var godt å få tankene over på noe annet.
Operasjonen gikk heldigvis bra og det viste seg at det var seig bek som hadde satt seg fast.
(Har fått vite nå i ettertid at dette kalles mekonomilius. Vet ikke om det er skrevet riktig)
Hun kom seg fort etter operasjonen og det var godt når jeg endelig kunne begynne å amme henne:)
30.11.07 ble hun utskrevet og vi kunne endelig dra hjem som en familie:)
I anledning operasjonen testet de om hun hadde en sykdom(Cystisk fibrose) og 17. desember fikk hun diagnosen:( Igjen et nytt sjokk!
Nå går alt ra med henne. Hun får medisiner så ikke avføringen skal bli så seig så hun ikke får det ut og den virker veldig bra:)

Hun er en herlig liten jente som smiler masse og sliter ut mamma og pappa om kvelden.

Tenk at 2 måneder har allerede gått siden hun kom til verden. Tiden går så utrolig fort!
Hun følger masse med og smiler:) Er bare så nydelig! Er nok ikke lenge til hun ler også nå:)

Kos dere med de første bildene av lille skatten vår:)