Jeg har siklet på denne sofaen i laaaang tid! (vi snakker år her)
Men pengene har ikke strekt til så det har bare vært et stort ønske hos meg, men nå var sofaen satt ned med 30% så vi slo til! 6000kr fattigere, men en sofa rikere ;)
Sånn er det her hver dag.
I ukedagene får de stort sett medisiner og behandling i barnehagen om morgenen, men om kvelden får de det her hjemme.
Men at Sebastian sitter så fint er ganske så nytt. Frem til nå har vi måttet holde ham fast og gitt ham medisin mens han skriker. Ikke særlig kjekt, men medisinen må de ha uansett. Godt at d har snudd og jeg håper inderlig det fortsetter slik:-)
Ikke lett for en liten pjokk å skjønne hvorfor han må ha denne dine masken foran munnen, men godt når d aksepterer det. Husker godt når Ann Helén var slik, men godt den tiden snart er forbi for de begge:-)
Fredags klem fra oss:-)
Som sikkert mange har fått med seg enten på facebook eller jeg gladelig har vist frem selv så har jeg fått meg min første tattoo:-D Og det er fare for at det kan bli en eller to til med tiden!
Jeg har lenge hatt lyst på tattoo! Helt siden jeg var ung har nok den tanken vært der, men jeg har aldri turt å gjøre det i frykt for at det skulle være syyykt vondt, men den frykten var virkelig på jordet! Så vondt var det ikke!
Men ihvertfall...
Ønske om en tattoo ble enda større da jeg ble mor til skjønneste Ann Helén som fikk en brå start på livet som skulle vise seg å bli en livslang kamp for både henne og oss!
Med forstoppelse i magen ble hun operert når hun var 2 dager gammel og alt føltes bare helt meningsløst. Lille, skjønne prinsessen vår var syk og vi ante ikke hva fremtiden ville bringe eller om det var noen fremtid!
10 dager på sykehuset føltes som en hel evighet og når hun var 3 uker fikk vi svar på hva som var galt. Hun har cystisk fibrose- en kronisk multiorgan sykdom som for henne går på fornøyelses systemet og lungene. Det betydde å få i henne enzymer til alle måltider og inhalasjonsmedisiner hvert dag uten unntak.
Det er 25% sjanse ved hvert svangerskap at våre barn kan få cf og derfor e sjansen større for at vi vil få friske barn. Så når vi valgte å få et barn til hadde vi store tro på de 75%
Det skulle vise seg at vi ikke hadde odsen på vår side og gode, herlige Sebastian har også cf!
Han fikk imidlertid ikke den brå starten som sin søster, men når han var 6 mnd ble han innlagte i 1 uke fordi han var så tett i lungene så han peste. Der ble det inhalasjon hver 3 time hele døgnet.
De har begge sine ting de strir med, men begge må gjøre alt de kan (og vi foreldre) for at de holder seg unna infeksjoner i lungene. For hver infeksjon de har vil lungene bli ørlite granne nedbrutt. Det er flere med cf som har hatt så dårlige lunger at eneste muligheten for å leve har vært å få nye lunger. Dette er såkalt noe vi ikke ønsker at skal skje med våre barn og jeg har heller aldri tenkt over hvor viktig pusten vår er. Å kunne puste hver dag uten at det trenger å streife oss en tanke er et privilegium. For mine barn og alle de som har cf handler det om å kunne leve.
Derfor tok jeg nå motet til meg og fikk meg en tattoo!
Ikke ta pusten din for gitt!
Og det blir så fint og flott!
Ann Helén og jeg startet et lite prosjekt i går kveld.
Maler et bilde fra havet.
Vi koste oss masse og glemte nesten tiden så Ann Helén ble litt sen i seng, men hva gjør d når det er helg ?!:-)
Fortsettelse følger....
Sebastian har oppdaget tv og kan vli sittende en liten stund å se på. Var lenge nok til at jeg fikk knipset et bilde av mine to tv slaver ;-)
Det er deilig med helg når man slipper å haste seg avgårde for å rekke både bhg og jobb. Deilig å bare sløve i sofaen når vi har stått opp og ta ting som det kommer.
Ha en deilig lørdag alle sammen :-)
Litt kjeks og melk hører til en lørdagsmorgen <3
Vi sitter og ser på barnetv og har en rolig morgen.
Så får vi se hva vi finner på i dag.
Klem fra Trollemor og trollebarna :-)
I dag har vi vært og sett skjønneste Ann Helén på turnoppvisning.
Det var utrolig kjekt å få være publikum for en gang skyld.
De andre gangene har hun gått på parti hvor foreldrene måtte være med, men nå er hun jo hele 4 år og klarer masse selv<3
Hun stortrives på turn og jeg tror hun synes det var stas på oppvisningen i dag :-)
Go'jenten min <3
Klem fra Cathy :-)